Gjør læring gøy!

Lytte eller lære?

Team Agile foreleser fast på Universitetet i Oslo, holder foredrag på konferanser og arrangerer selv kurs, panelsamtaler og debatter. Vi er over gjennomsnittlig interessert i læring og forbedring, og ber alltid om tilbakemeldinger fra deltakerne. De fleste ønsker seg «rett i koppen»-innhold som er lett å ta i bruk selv. Eksempler fra virkeligheten og verktøy som deltakerne kan teste ut etterpå; f.eks. teamkontrakt, måling av psykologisk trygghet og effektmål.

Når vi presenterer, bruker vi stort sett teknikker og for å sikre at mottakerne – deltakerne – husker, kan gjenfortelle og ta i bruk innholdet i egen hverdag. For å få til det, er involvering, engasjering og aktivering – hjernevennlig læring – veien å gå.

Vil du lære mer om hjernen? Her er en fin video fra TheLearningPod

Hjernevennlig læring

Hjernevennlig læring er en subgren av kognitiv nevrovitenskap, en tverrfaglig disiplin som søker å forstå hvordan hjernens struktur og funksjon er relatert til atferd og kognisjon. Det er noen enkle ting å merke seg fra forskningen, er at hjernen:

• er programmert til, den simpelthen elsker, å lære nye ting
• kan ikke ikke lære, den er alltid skrudd på og vil lære og utvikle seg
• elsker forandring, variasjon og nye stimuli, og vil i møtet med dette danne nye nervebaner i hjernen. Læring finner sted.

Vil du lære mer om hvordan hjernen og nevrovitenskap? Sjekk f.eks. ut denne videoen fra Halo Neuroscience

Hjernen er alltid på, den følger alltid med, litt sånn som at vi mennesker alltid puster. Hjernen kan stimuleres til å følge bedre med gjennom varierte omgivelser og aktiviteter. Og dersom informasjonen som presenteres er både emosjonell og rasjonell. Kortere læringsøkter fungerer bedre enn lange, og ikke minst lærer vi aller best av å bruke og forstå informasjonen på egenhånd. I en optimal læringssituasjon er vi fysisk aktive samtidig som vi engasjerer og aktiverer hjernen. Hvordan ser så dette ut til i praksis?

Fire-faset læringssyklus

I Team Agile har vi god erfaring med Sharon Bowmans forskningsbaserte lærings- og undervisningsopplegg, «Training from the BACK of the room». Tilnærmingen deler læringssituasjonen opp i fire trinn:

1. Skape mental tilknytning (connections)
2. Presentere konsepter og teori (concepts)
3. Øvelser og konkret praksis (concrete practice)
4. Konklusjoner – ta i bruk i hverdagen (conclusions)

Bowman har videreutviklet David Meiers læringssirkel i fire-trinns og forenklet modellen slik at konseptet er enklere tilgjengelig og dermed lettere å ta i bruk.

Slik kommer du i gang med læringssirkelen

Før vi ser nærmere på hvordan du kan ta i bruk konseptet, har vi noen råd som vi håper bidrar til at du komme deg raskere få tanke til handling.

Bruk en «læringscanvas» til å få oversikt

Start med å grovt strukturere opp innholdet. Vi bruker en selvlaget læringscanvas. I midten skriver vi læringsmålet, tema for samlingen, målgruppen og tidsrammen. Gjennom å strukturere innholdet opp i fire atskilte bolker med ulikt innhold og læringsaktiviteter, får du en fin, holistisk oversikt over innholdet.

Her ser dere et eksempel på en canvas vi brukte for et introduksjonskurs til team forrige høst:

Start med slutten – læringsmålet

En god tommelfingerregel er å starte med slutten. Hva er det du ønsker å oppnå? Effektmål handler om å endre mennesker atferd. I så måte er et godt læringsmål at deltakerne endrer sin egen atferd etter kurset. Tenk gjennom hvilke atferdsendringer du ønsker å observere hos deltakerne etter læringsøkten. Skriv ned læringsmålet i midten av canvasen. Alt innhold og aktiviteter knyttes mot læringsmålet.

Hvis du underviser i parprogrammering kan et godt læringsmål være at «Deltakerne skal gjennomføre parprogrammering med en kollega». Dette er et godt mål fordi det stiller krav til at deltakerne skal kunne ta i bruk kunnskapen i sin egen hverdag. Et mindre godt læringsmål kan være «Deltakerne kan fem fakta om hvordan parprogrammering skal gjennomføres». Dette målet stiller krav til at deltakerne skal huske noe fra kurset, uten at vi vet om de kan bruke det i egen hverdag.

Effekten av læringen er kjernen i det som gjør at «hjernevennlig læring» fungerer. Innholdet er lagt opp slik at deltakerne får ny kunnskap som de aktivt må bruke underveis i og etter kurset.

Utforsk ulike læringsaktiviteter

Etter at målet er satt kan du bruke canvasen til å strukturere læringsaktiviteter. Vi har god erfaring med å teste ut nye læringsaktiviteter. Ofte inspireres vi av Sharon Bowmans rikholdige bibliotek av øvelser som du finner i bøkene og på hjemmesiden hennes.

Vi syns det er en fin læringsaktivitet for oss selv å teste ut minst en ny øvelse hver gang. Og så ber vi om feedback, for eksempel «Hvordan likte du oppstartsøvelsen i par ved starten av denne økten?». Så juster vi opplegget ved behov. Slik holder vi oss i form også, og gir hjernen din nye utfordringer og variasjon i læringssituasjonen.

Hold deg selv i bakgrunnen

Trenings- og undervisningsopplegget heter «fra bakerst i rommet». Det peker på din rolle som lærer og veileder. Det er deltakerne som skal lære noe, ikke du. En huskeregel vi bruker, er slik: «Desto mindre jeg snakker, desto mer vil deltakerne lære». Derfor: Trekk deg selv tilbake bakerst i rommet, og la deltakerne utforske, øve, repetere og lære sammen.

Da er du klar til å gyve løs på de 4C’ene.

Del 1: Skap mental tilknytning (Connections)

Hensikten med denne fasen er å koble deltakerne til teamet. Skape en «forbindelse» mellom emnet, hva deltakerne vet (eller tror de vet) om emnet, hva de ønsker å lære om og mellom deltakerne. Deltakerne kan for eksempel:

• diskutere eller skrive ned hva de ønsker å lære noe om,
• samle inn kunnskap deltakerne allerede har med teamet og dele dette med andre,
• skrive ned sitt personlige læringsmål og dele med andre, og/eller
• intervjue andre deltakere om hva de ønsker å lære, og summere opp dette til en annen gruppe.

Din jobb som kursholder er å sørge for at deltakerne gjennomfører aktivitetene, slik at de kommer i «læringssonen». Disse aktivitetene skjer rett etter du har sagt «Velkommen», og FØR du har gitt introduksjon til temaet, deg selv eller målet med kurset. Aktiviteten er laget for å nettopp skape variasjon og være tett på deltakerne og tematikken helt fra start.

Del 2: Presenter konsepter og teori (Concepts)

Hensikten med denne fasen er å introdusere deltakerne til ny innsikt og teori. I denne fasen kan du gjerne bruke tradisjonell forelesning om temaet, men forsøk å variere innholdet slik at deltakerne må lytte, se, diskutere, skrive, reflektere underveis. Hver presentasjonsbolk kan vare fra 10 til maks 20 minutter. Etter hver teoridel må du ha en kort repetisjonsøvelse på 1-3 minutter slik at deltakerne repeterer innholdet. Noen eksempler kan være

• å skrive ned en liten oppsummering,
• tenke selv og deretter dele med sidepersonen,
• skrive ned et spørsmål og svar om tematikken som er presentert, og/eller
• skrive et spørsmål og gi det til sidepersonen, som må svare på spørsmålet.

Hensikten med denne delen er å gi ny innsikt. For at deltakerne skal huske det må de få tid til å tenke over, skrive om og diskutere innholdet med sidepersonen, mens de lærer om det. Det er viktig å dele opp innholdet i mindre bolker slik at oppsummeringsaktivitetene underveis dekker en håndterlig mengde teori. Hjernen husker mer informasjon og lagrer den lengre, hvis læringen er stykket opp med aktiv oppsummering underveis.

Dersom deltakerne må gjøre noe fysisk samtidig – reise seg, strekke på armene e.l. – øker blodsirkulasjonen og læringen forsterkes.

Del 3: Læringsforsterkende øvelser (Concrete practice)

Hensikten med denne fasen er at deltakerne skal øve på, praktisere og gjenta konseptene som ble presentert. Dette kommer i tillegg til oppsummeringsøvelsene underveis i presentasjonen av teorien. Alle deltakerne må delta i øvelsene. Målet er å forsterke ferdighetene eller innsikten som ble presentert. Jobben til deg som foreleser er å sørge for at deltakerne gjennomfører øvelsene, og evt hjelpe dem som står fast eller trenger en liten dytt for å komme i gang.

Noen gode læringsaktiviteter kan være å be deltakerne:

• presentere innholdet til hverandre på en «tredimensjonal måte»,
• diskutere i grupper hvordan de kan i bruk teorien i sin egen jobb,
• skrive dette ned spørsmål og intervjue hverandre, og/eller
• dele inn i mindre grupper som lager quiz som alle deltakerne besvarer.

Dette er aktiviteter vi har god erfaring med i Team Agile. De skaper normalt stort engasjement. En viktig jobb for deg som foreleser er å sørge for at folk føler seg trygge i gruppen. Da øker engasjementet og det blir gøy å lære sammen med andre. Vi har tidligere skrevet om hvordan du kan bli en rådgod fasilitator, les mer her.

Del 4: Ta læringen i bruk i hverdagen (Conclusions)

Hensikten med denne fasen er at deltakerne skal summere opp og evaluere det de har lært. Videre skal de planlegge og forplikte seg til hvordan de kan bruke sine nyervervede kunnskaper og ferdigheter i sin egen hverdag.

Eksempler på læringsaktiviteter kan være at deltakerne:

• oppsummere det de har lært, skriftlig eller muntlig
• presentere for sidepersonen hvordan de skal ta i bruk det de har lært
• diskutere med sidepersonen eller små grupper hvordan de nye ferdighetene lettest kan tas i bruk i hverdagen
• skrive og fremføre et kort dikt om det de har lært

Sist, men ikke minst – ferie sammen med hverandre. Feire at de har fullført kurset, og ferie at de har samarbeidet med deltakerne om å lære noe nytt. Noen eksempler på dette kan være å gi hverandre komplimenter gjennom å peke på det de satt pris på hos de andre deltakerne, deltakerne står i ring og presentere et læringspunkt for hverandre etterfulgt av at alle klapper (skamløst!) for hverandre; eller enkelt og greit gi hverandre en high five. Alt dette er aktiviteter gjør at deltakerne går ut med god stemning. Dette vet vi funker!

Trenger du en praktisk innføring? Ta kontakt!

Da er du klar til å gyve løs på de 4C’ene som utgjør «Training from the back of the room». Vi ble introdusert for konseptet for mange år siden, og bruker det så ofte vi kan. Det blir enklere og lettere hver gang du bruker det. Trenger du fortsatt litt hjelp? Ta kontakt så deler vi flere praktiske tips og favorittøvelser. Dersom vi kan hjelpe deg å lykkes med 4C, så synes vi det er skikkelig gøy😊